10.11.10

En dukke, en eggekurv og en stol.

Tre ting med mye historie.

Huset vi bor i er gammelt. Veldig gammelt.
Det er ikke så stort, men det har en lang historie.
Da vi tok over huset, så var det fremdeles noen ting på loftet som
ikke var ryddet vekk.

Jeg fant blant annet en gammel dukke.




Og tankene gikk... hvem har lekt med denne dukken.
Hva har hun opplevd?
Det ser ut som om kroppen kan stamme fra en porselensdukke.
Men kanskje hodet er blitt knust? Iallefall er det erstattet med ett hjemmelaget hode.



Påsydde øyne, nese, munn.
Neste litt.... skummelt...
Men jeg velger å tro at denne dukken har gledet mange søte små.
Blitt påkledd, bysset og sunget for.
Men nå sitter hun i vinduskarmen og betrakter det hele.

En erverdig, eldre dame som henne skal få hvile der.

Eggekurven





Denne godt brukte stålkurven ble brukt til å samle sammen egg i.
Den er rusten og lakken er skaldet av. Og jeg elsker at den har slik patina.
Hele kurven bærer med seg en historie om hverdag og arbeid her på gården.
Nå står kurven i stua, og blir fyllt med ulik krimskrams sånn etter hva jeg finner på.
Nå til jul skal den bli en sentral del av dekorasjonen.

(Den hvite metallbosen er også ett loft-funn. Men den fortjener bedre bilder og et eget innlegg. Det ligger en underlig historie rundt den boksen.)



Kontorstolen




Min far er en eldre herremann. Og på sine unge dager var han en meget nevenyttig kar.
Han har laget mye forskjellig. Blant annet denne vakre, vakre stolen.
Jeg vokste opp med denne stolen. Når jeg lukker ørene, kan jeg fortsatt høre knirkingen fra den, da pappa satt på kontoret. Den ga fra seg en lyd som bare denne stolen gjorde. Så igjenkjennelig. Så kjent og kjært, pappa var hjemme.

Men da mamma og pappa skulle flytte til ett litt mindre hus, ville de gi vekk en del av møblene sine. Og denne stolen falt på meg. Og det er jeg så lykkelig for! Jeg har alltid vært så utrolig glad i den. Ikke bare er den god å sitte på, men den er vakker!

Dette er virkelig flott håndtverk! Setet og ryggen former seg etter kroppen, selv om de er laget av tre. Og foten under er støpt sammen, formet med sirlig nøyaktighet. Den ble en gang lakkert grønn, men nå har lakken falt av på de stedene slitasjen har vært størst. Og det er det som gir den dette vakre utseende.

Gode stolen, med de gode minnene.
Pin It!

2 kommentarer:

  1. Eg gler meg til huset mitt blir så fullt av gamle ting med sjel som det er hos deg! Hos oss er det eigentleg stort sett huset i seg sjølv, og eit gamalt toalett-skilt (eller, det er eit Closett-skilt eigentleg *hehe*) som har sjel. Vi treng litt meir enn Ikea-møbler!

    SvarSlett
  2. For et håndverk! Så fint å ha en stol laget av din far. Det er minner det. Takk for hilsen på bloggen.
    heihei, ha en fin helg.

    SvarSlett