hverdag og pusekos

hverdag og mandag.
det liker jeg.
♥

morgenkos i sofanen med minstemann og gamlemor-divapusen.
i dag skal vi på besøk til venninne. med flere småbarn, jenteprat og kaffekos.
gleder meg!

ha en deilig dag, alle venner!

vinnere!!

tusen, tusen takk alle mine venner!
takk for alle herlige kommentarer og hilsener
det er vanskelig å sette ord på all gleden dere gir meg her inne!

jeg skulle ønske jeg hadde en pute og en gave til hver enkelt av dere,
men til dere som ikke vant; her kommer mange gode virituelle klemmer!

så til trekningen.
med sushi på bordet og fyr i peisen var det til
for å finne de heldige vinnerene.
jeg ba retromannen si to tall mellom 0 og 100.

først sa han 60.
og den som hadde skrevet kommetar nr. 60 var:
En vridd verden
du får babushkaen med de to mindre i lommen på ryggen.

så sa han 70.
og på den plassen lå
Hildemor
du får den single damen. som nå ikke lenger blir alene, takket være deg!

dere får sende meg adressen deres.
gratulerer så utrolig masse til dere begge!

husk å ta turen innom ulla sin
facebookside, eplaside og hjemmeside.
det er hun som er kunstneren her!

♥

Søndag og soverom

Deilig søndag!
Familien sitter i senga ved siden av meg her, og ser på VM.
Mannen har satt inn en liten tv for anledningen.
Alle ungene og mannen under dyna.
Jeg putler litt rundt, tar bilder og nyter dagen.

Ha en herlig søndag, mine venner!!

trekning i morgen 27. feb!

trekning i morgen kveld.

det blir ikke den 24. mars, slik jeg skrev først.
en skriveleif kom inn i teksten da jeg skrev om lotteriet første gang.
mente 24. feb, og ikke 24. mars. så da slår vi til i morgen!

har du ennå ikke skrevet en liten hilsen i lotteriet mitt, så hiv deg med nå!

♥

gammel seng

jeg tror det ligger mange søte drømmer
i en seng
som er 60 år gammel.

i allefall er den
myk og trygg
for en liten gutt

(takk for ALLE herlige kommentarer, alle sammen.
dere gjør meg så glad og stolt!
TAKK!
et par av dere lurte på denne veggen på soverommet.
det er uhøvla kledning. selvskåret, fra egen skog.
vi satte den opp på veggen på soverommet for nesten 10 år siden.
vi pusset den lett og laserte den med tynn hvitmaling.)

(og UGLA ja, den har jeg nok ikke heklet selv.
den er fra sebra-interior for kids.)

mustard and turquoise

trykker du på bildene, så kommer du til kildene.

en gammel favoritt; turkis.
en nygammel favoritt; sennepsgult.
deilig å oppdage nye, spennende kombinasjoner!

disse ideene skal jeg ta med meg i soveromsinspirasjonstankene mine.

♥

Svart?

Jeg har en lang historie med turkis og lilla, grøt og orange.
Sterke farger. Retrofarger.
Men svart? Kan jeg ha svart hos meg? Jeg er usikker.
Men samtidig litt fristet til å prøve.

Negressen fant jeg på den lokale brukbutikken, her i vår svenske bygd.
(Hva er historien bak disse egentlig...? Er de "lovlige" nå?)
Den lille barnestolen i svart skai, den heklede puta med gul innside,
den sennepsgule heklede duken og lampa,
kjøpte jeg på en bruktbutikk i Karlstad.

Lampa var forøvrig gullfarget, og jeg har sparylakkert den matt svart.
Jeg føler meg modig!
Det er en del av interiørterapi å prøve noe nytt, er det ikke?

Interiør som terapi

Bildene har dere kanskje sett før, men ordene mine er nye...

Dette innlegget har jeg grunnet på i flere dager. Tankene om det jeg vil skrive, startet ved at jeg leste NIB sitt innlegg om interiør som terapi. I de artiklene jeg leste, så stod det mest om parterapi. Og det er ingen hemmelighet for noen, at oppussingprosjekter kan være utfordrende både for en selv og for dem man lever sammen med. Men mine tanker har kretset mest rundt hva oppussing og fornying har gjort for meg i den siste tiden.

For å gå litt tilbake, så har jeg i hele mitt voksne liv, vært opptatt av interiør og farger. Iallefall helt siden jeg flyttet på hybel og fikk mitt eget. Og da jeg giftet meg og vi kjøpte vårt eget lille småbruk, ble interiørinteressen bare blitt større og større.

Jeg har født fire barn. Fire helt vidunderlige barn, som jeg elsker mer enn noe annet. Det å få barn er en utrolig omveltning i livet. Ikke bare er det stort å bli mamma, men man får et nytt menneske inn i livet som trenger rom, plass og tilhørighet. Og siden jeg ble mamma for første gang for nesten ti år siden, har fargene og stilene endret seg der vi har bodd.

Før jeg fikk mitt tredje barn, hadde jeg en veldig kreativ periode. Jeg sydde masse barnetøy, voksentøy og ting og tang til hjemmet. Jeg koste meg med innredning og interiør. Skapergleden var på topp!
Men etter at sistemann kom i februar 2010, så ble jeg desverre så dårlig. Jeg fikk en alvorlig barseldepresjon. Det var den tyngste og vanskeligste tiden hittil i livet. Jeg husker knapt noe fra store deler av vår/sommer 2010. Heldigvis har jeg en mann som er stødig som fjellet og var en uendelig støtte i denne tiden. Og ellers fikk jeg også stor hjelp fra familien og off. instanser rundt meg.

Tidlig i høst, i takt med at kveldene ble mørkere, ble jeg lettere og lettere til sinns. Og i november oppdaget jeg interiørbloggene. Jeg startet så forsiktig med min egen blogg. La ut litt bilder og tanker. Og jeg fikk respons og bloggeinteressen ble bare større og større.

Og det beste av alt var at jeg ble så inspirert! Jeg ble inspirert til å pusse opp og fornye rundt meg. Det var i den tiden vi gjorde ferdig vaskerommet vårt. Det ble lyst og lett og oversiktlig. Det var akkurat dette jeg trengte! Jeg trengte å gjøre noe. Lage noe. Male og fornye. Det var som om ny energi kom i takt med inspirasjonen.

Og det er i den sammenhengen at jeg har tenkt en del over ordet interiørpsykologi. Hva gjør oppussing med et menneske? Hva om man har for mange, for store prosjekter. Blir det lett for mye? Blir det lett bare stress og mas? Jeg valgte å ønske alle ideer mer enn velkommen.
Det var så godt å fylle hodet med andre ting enn det forvirrende kaoset jeg hadde hatt i meg så altfor lenge. Jeg trengte å komme opp og ut i lyste igjen. Ungene og mannen min trengte at jeg kom meg på beina.

Jeg søkte tidlig om medlemskap i NIB. Og da jeg fikk bli medlem her, så kjente jeg ideene komme over meg igjen. Slik jeg var vant med tidligere. Det var så uendelig GODT!
Og dermed begynte jeg å male. Male og male! Et år med innestengt energi måtte ut. Og det var ikke vanskelig å male vegg, tak og innredning på kjøkkenet i løpet av noen få dager. Det var så uendelig mye oppspart energi som ville ut, hehe.

Huset mitt har hatt vegger i Lys Jord i nesten ti år. Nå skal det blir lyst. Og det føles som en.... renselse. Ut med det gamle, mørke. Inn med hvite vegger og tak. Og inn med møbler og detaljer med farger! Farger som også gir energi og glede.

Så det jeg ville fortelle med dette, var at oppussing kan være som en terapi. For meg ble det det.
Og min mann lar meg holde på. Han er bare så glad for at jeg nå har ideer, planer og drømmer. Jeg tror det gleder han, på flere plan, at huset blir pusset opp. For drømmer og prosjekter gir forventning og kreativitet. Jeg har fortsatt dager som er tyngre å leve igjennom enn andre. Men det er aldri lengre så vanskelig å stable beina inn under meg igjen. De mørke dagene som før var store, svarte hull, de er ikke lengre der. Nå er det kun noen hull i bakken. Og jeg reiser meg lettere igjen.

Nå koser jeg med så uendelig mye med bloggingen. Tilbakemeldingene jeg får, kommentarene jeg leser. De andre bloggene jeg er inne hos. Jeg nyter bilder og tekst. Jeg laster ned inspirasjon i mitt hode. Og jeg kjenner at jeg gleder meg til neste prosjekt i huset. Neste malingstrøk. Det er utfordrende, men også kreativt skapende å lage noe ut i fra de rammene jeg har av økonomi og tilgjengelige materialer. Og Signes ord: "Ta det du har for hånden og lag en skatt", har blitt som et lite mantra. Ikke alt trenger å koste og være dyrt. Det kan bli vakkert det man har fra før. Med litt maling eller nytt stoff, så blir det nye skatter.

Takk for at du ville lese disse ordene mine. Det var godt å dele dem.
Jeg ønsker ikke å bli for privat i bloggen min, men dette er personlige interiørsider
jeg ville dele med dere.

Takk for alle gode ord dere legger igjen. Dere skal vite at det gir meg så MYE.
Mine lesere, dere er også en kilde til energi og glede i livet mitt! Takk!