


Det øverste bildet er en av mine to små stuer.
Det ser kanskje ut som et helt ordinært hvitmalt rom?
Men det er ikke det. Det er så mye mer!
I flere år har jeg gått med planer om å male om stuene.
For ti år siden malte vi veggene lysebrune. Gulvene ble lakkert
med litt brun beis blandet i. Vi var veldig fornøyde. Lenge!
Men etterhvert ble veggene gulnere. Gulvet føltes mørkere og mørkere.
Og det måtte jeg bare gjøre noe med! I de siste månedene har jeg vært
i skikkelig malemodus. Det er slitsomt å male så mye.
Men jeg skal love dere, det er så fantastisk gøy å nærme seg slutten!
Bildet viser et nymalt gulv. Kun bare ett strøk foreløbig.
Men det er hvitt og lyst!
I vårt gamle hus er det spesielt lavt under taket, så taket må være hvitt.
Og nå føles den lille stua så mye, mye større!
Jeg er så glad! Og stolt! Endelig, etter så lang ventetid på tiltakslyst,
er jeg snart i mål. Bare en stue til! (Selv om det er ikke bare, bare...)
Tuti Prima Donna tar livet heelt med ro.
Strekker seg så hun nesten detter av puffen.
Ingen malekost i verden lokker henne vekk fra dette stedet.
Nå skal jeg male ett strøk til før jeg legger meg.