22.2.12

Enkelte dager...

.... gjør jeg alt jeg kan for å holde på øyeblikkene.
Jeg suger alle inntrykk inn, holder dem fast.
Lagrer alle lyder, opplevelser og lukter.
Holder ungene mine så fast inntil meg, lengre enn de selv vil.
Ønsker å holde dem nær meg for alltid.
Men for hvert øyeblikk som går så må jeg gi litt slipp på dem.
De endrer seg hele tiden. Vokser og utvikler seg.
Og jeg må hele tiden gi litt slipp på hva de var.



Dette innelgget av Mrs. Payne traff meg midt i magen.
Det var akkurat slik føler det. Les det. Ikke glem å ta vare på det som er.

_____

Today I feel exactly like this.
Read this post. Follow this blog.
I just love this family!
Pin It!

11 kommentarer:

  1. Nydelig innlegg, An-Magritt!
    Virkelig.. ordene... bildet..
    kjenner meg så igjen i det du skriver.
    Skulle så gjerne fanget opplevelser,
    øyeblikk, lukter, følelser på glass med lokk.
    Tatt dem fram litt her, litt der..
    åpnet lokket og vært tilbake,
    tilbake til lukten av den lille babygutten
    som lå på brystet ditt, tilbake til følelsene
    som overmannet deg når han ga deg sitt
    aller første smil.. alle de vakre
    opplevelsene og minnene som man
    klamrer seg fast i.

    Supre funn under her, forresten!
    Og det teppet var nydelig : )

    GOD klem og
    fin onsdag til deg, fine!

    Maria.

    SvarSlett
  2. Huff. Det blir en god del tårer her for tiden. Tøffe tider. Noen ganger ser det ut som alle har barn, er lykkelig osv. Og da kan det være vondt å bare se på de fine blogger som finnes. Du virker så ekte, ærlig, snill, omsorgsfull. Du minner meg ofte på hvor viktig de små ting i livet er. Å se på det man faktisk har. Barna dine er veldig heldig å ha deg.Og det er vi lesere også!!
    Klemmer fra noen som helst vil være anonym;).

    SvarSlett
  3. Åh...jeg føler det også sånn, spesielt de siste årene, lillebror som har begynt på skolen og jentene blir store. Føler nesten litt sorg over årene som er forbi og som ikke kommer tilbake. Men, jeg er også blitt flinkere til å nyte øyeblikkene, hverdagene, og å føle på gleden ved å være mor. Vi er så utrolig heldige som får oppleve det.
    Så fint skrevet av anonym over her også, og ja det kan virke som alle er lykkelige hele tiden her i blogglandia, men det er så absolutt ikke slik.
    Og det er derfor jeg liker bloggen din også, fordi jeg føler meg ikke mislykket hver gang jeg titter inn til deg, som jeg ofte gjør på noen blogger. Godt å bli påmint at vi er ok og at alle har 'sitt å stri med'.
    Ha en fin dag videre, An-Magritt :-)
    Klem

    SvarSlett
  4. Åhh det var virkelig rørende skrevet av Payne - det er akkurat slik det er!! Vi må ta vare på øyeblikkene!! Å sitte å bla i fotoalbum å suge til seg alle de flotte stundene er balsam!!
    Jeg og dattera mi på 14 har sett MammaMia filmen flere ganger ilag - og jeg storgråter hver gang moren kler datteren for bryllup!! Det er så rørende - å se dem vokse opp og måtte gi slipp litt etter litt... fikk nesten tårer i øynene igjen...
    Stor klem Heidi :)

    SvarSlett
  5. fineste An-Magritt!

    du er helt spesiell og unik med din formidlingsevne.
    ::EKTE::

    så fine treboller du har funnet, de er så fine!
    for ikke snakke om den lekre "prøvelappen"!
    Så moro å sette igang med SELVESTE teppet med litt trening.
    Har lyst til å lage et til jeg ::moro::
    gleder meg til å se ditt ta form etterhvert:)))

    beste klemmen

    SvarSlett
  6. Flotte innlegg skrevet av både deg og Payne.
    I en travel hverdag er det viktig å bli påminnet om hvor viktig det er å stoppe opp litt.
    Takk for at du gjorde det i dag!
    Klem

    SvarSlett
  7. Godt å bli påminnet om de små, men viktige tingene :)

    SvarSlett
  8. ♥♥♥ Her er det 3-årsdag i dag, og det er godt men vemodig. Har også lyst til å klemmeklemmeklemme og holde alle ungene tett tett inntil hjertet mitt. De blir store så fort. Mest fint - men litt rart og litt trist.

    Store klemmer til deg - har lyst til å holde deg litt fast også, jeg.

    SvarSlett
  9. Hei og god torsdagskveld! Takk for fint innlegg - jeg var også inne og leste hos Payne. Har virkelig tenkt på dette siden jeg leste innlegget tidligere i dag. Men - samtidig som vi må gi slipp på de, vet jeg i alle fall med meg selv, at jeg fortsatt er veldig knyttet til min mamma, så håper det blir slik med mine egne barn også. Vi mister dem jo ikke! Men store blir de, det er vel det som er mest vemodig.. Til noe mer lystig. Jeg lodder ut 10 eksemplarer av nye KK Living! Du må gjerne bli med!

    SvarSlett
  10. Ja, meget kjent!
    Og jeg tror barna føler det samme etterhvert(i hvertfall mine tenåringsjenter)
    De kjenner på at de ikke er så "liten" lenger.
    Og vil gjerne være det litt til innimellom enda,
    og bare holdes fast og koses med! Heldigvis.
    Men jeg kan se på fjortenåringen min å lure på hvor det ble
    av den lille sprudlende blide lille jenta mi med bare noen få tenner i munnen.
    Plutselig, er hun blitt så stor! Så tiden går så altfor fort.
    Man må virkelig nyte hver eneste dag. Ta vare på hvert øyeblikk.
    Å la barn få være barn ♥

    SvarSlett