"Teppet" -basert på en sann historie.

Jeg har det slik, noen ganger, at jeg tenker at nuh! er det lenge til det skal komme noe nytt inn i huset mitt. Nå i sommer har det jo gått i mye kjøkkenprat og tanker, og sparepengene har jo liksom gått i det dragsuget. Det betyr at det ikke har vært like akseptabelt å kjøpe seg noe ikke-kjøkken-relatert. 

Men dere interiørbloggere, og kanskje flere av ikke-bloggere som leser, dere vet jo hva jeg snakker om når jeg forteller, at det noen gang dukker opp et eller annet produkt du bare "leeengter etter". Stadig dukker det opp bilder i blader og blogger, av akkurat det produktet du ønsker deg, og du  kjenner det stikker litt i magen fordi du kjenner at dette hadde passer helt perfekt i ditt hjem. 

For dere som ikke blogger om interiør, eller heller ikke ser på dere selv som mer enn kanskje litt under middels interiørinteresserte, dere skjønner kanskje ikke helt hva jeg snakker om her. Og ja, jeg vet dette oppfattes som litt over middels overfladisk.
Ting og sånn. Burde ikke ta så stor plass. 

Men noen ganger så gjør ting det. Tar stor plass, mener jeg. Inni hodet.

Jeg hadde et slikt forhold til et teppe fra Ikea. Stockholm Rand. Jepp, et helt allminnelig gulvteppe. Svart og hvitt stripete. Jeg så det for første gang for evigheter siden, på en dansk blogg. Og jeg innrømmer, jeg falt hodestups for det. Det bare var helt riktig for meg. 

Ja jeg vet. Et teppet. Kanskje du ikke liker det en gang. Men det er heeelt greit. 

Kjærlighet gjør blind. Iallefall litt tåkebelagt. Og det innrømmer jeg at jeg stadig er. :)

Og siden har jeg søkt på Ikea sine sider et utall ganger. Jeg har sjekket varebeholdningene i alle varehusene i Norge for å se om noen av de hadde fått det inn. Det stod bare: "Antageligvis på lager hos IKEA Forus. Se tilgjengelighetsprognose", stod det. Og jeg pønsket ut; skal jeg ringe noen i Stavanger og spørre om de vil kjøpe et teppe for meg på Forus, og så sende meg. Eller er det litt overilt kanskje.... Jeg søkte til og med på Blocket.se og Finn.no for å se om det var noen som solgte et der, som jeg tilfeldigvis kunne kjøpe, sånn i nærheten...

Foto: An-Magritt Moen

Men her om dagen så var jeg på Ikea, på Slependen i Oslo. Jeg skulle kjøpe kjøkkenskuffe-inventar og slik, og hastet egentlig litt igjennom teppeavdelingen. Da jeg så noe stripete henge på teppeveggen der. Jeg stoppet opp, og egentlig fikk jeg litt hjertebank! Så jeg riktig? Stockholm Rand, her? Var det mulig?? Jeg satte opp farten, manøvrerte min fulle vogn mellom andre vogner, håndklær og runde matter, bort til akkurat dette teppet. Jeg så meg rundt flere ganger. Var det bare jeg som så denne skatten? Var jeg alene om denne oppdagelsen,
denne opplevelsen av småeuforisk lykke? 
Jeg måtte sjekke flere ganger, kunne det være mulig?
I tilegg så var det flere tepper på lager! O du salige teppelykke!!

Til min kjære mann. Jeg vet du  har lagt merke til teppet. Det er ikke lett å IKKE se det, for å si det sånn. Du har ikke sagt noe. Jeg vet, vi hadde bestemt oss for å være kjøkkenfokuserte nå.
Allikevel har du, om enn stilltiende, akseptert at dette stripete
underverket har tatt plass i stua vår. 

Takk for at du ikke har kommet med noen kommentar. Jeg vet det ligger kjærlighet bak.  

Jeg elsker deg. Og teppet.

Detaljer

Jeg holdt på å ta noen detaljbilder på kjøkkenet i dag, 

da to smågutter kom og stillte seg opp langs den ene veggen. 

"Jakob (10) har lært meg at det er kult å stå slik!" -sa Edvard (5)
og prøvde å lage "tøff munn", selv om det så mer ut
som en liten "kyssemunn". Søte vennen. 

Eller kuuule vennen, burde jeg selvsagt skrive. ;)

Håkon (2,5) ville selvsagt være like kul og stillte seg opp ved siden av sin storebror.

Dog, hvor kul kan man være med smokk i munn....? Edvard holdt standhaftig sin tøffe positur.

I neste øyeblikk fór smokken i gulvet og brillene var rappet av storebror. 

Det er så mye som skal læres og erfares . 

Så mange ting storebrødrene gjør som han også må prøve.

Æsj. Dumme briller. 

De bare glir ned av nesa allikevel...

Foto: An-Magritt Moen

Detaljer. De små og de store. 

Ikke bare i interiøret. 

Men også i livet rundt oss. 

Det fineste jeg vet om! 

Ny header, sirkler og sånn.

Jeg eksprementerer litt og lager meg en ny header. Igjen. 

Det er noe med forandringer. Jeg liker det. 

Tror bloggen min speiler hjemmet mitt på mange måter. 

Men nå skal jeg ikke endre så mye på en stund. Tror jeg. 

Ha fortsatt en FIN uke, mine venner!! 

Skypute, Tekstileriet og #ikeanib

Min skypute. Mitt bidrag til Ikea-Nib-dagen på Tekstileriet i Oslo.

Utrolig gøy!

Takk Ann Helen og Solveig for at dere spurte meg. ♥

Du kan lese mer om Tekstilereiet her.

Nib har også skriblerier om denne dagen her og her.

Og her har Teksileri-bloggen skrevet litt om workshopen jeg hadde.

(Bildet av meg som står mot veggen og holder puten, er tatt av Nib-Ann Helen.)

Små høsttegn

De små høsttegnene kommer, sakte men sikkert. Som når jeg får en bukett blomster, ispedd gule kornaks. Jeg liker høsten jeg. Liker at sommeren glir sakte over i litt kaldere dager. Den årstiden er liksom litt meg. Kanskje fordi jeg har rødt hår og høstfarger.

Kanskje fordi den minner meg om meg selv, på en måte. 

Buketten fikk jeg av min vakre datter. Hun og jeg. Vi ligner litt på hverandre.

Detaljer fra vinduskarmen.

Lykkekløveren folder bladene sine om kvelden. 

Stille i huset. 

Sliten i kroppen.

Godt å bare sitter her i sofaen og hvile. 

Bloggrunde. Det liker jeg.

Instagram og hverdagsøyeblikk

 

 

God helg!

Kjøkkentanker

Dere som har pusset opp et kjøkken helt fra skratch, skjønner sikkert godt hva jeg snakker om i dag. Jeg mener, hva visste jeg vel om strømkurser, stikkontaktuttak, høyden på benkeplata i forhold til skeivt gulv og lave vinduskarmer. Det har vært så mange utfordringer nå i denne prosessen. Alle vegger og gulv er garantert ikke rette. Ingen vinkler er 90 grader. Så hele tiden har vi måttet gjøre små justeriner, tilpasninger og rettelser. Men altså, det har jo sin sjarm også, dette huset som nå er over 200 år gammelt. Det skal jo få lov til å sige litt og endre seg litt når det har blitt en slik fin årgang som dette. 

Okey, så skriver jeg "vi" her, men sant skal sies. Det er min mann og min svigerfar som har gjort det meste av arbeidet her inne altså. Men jeg har ikke vært fraværende heller. Utrivingen av hele den gamle innredningen var det jeg som stod for. Alene. Ja, måtte bare gjenta der, om det var noen som ikke hadde fått det med seg. Og all sparkling og maling er det jeg som gjør.

Og (selvsagt) alle interiørmessige valg. Alle de synlige.
Så har mine to, meget nevenyttige menn, tatt seg av alt det andre. 

Valg ja. De har det vært mange av! Og jeg har prøvd å se hele kjøkkenet ferdig for meg utallige ganger. Selve kjøkkeninnredningen valgte vi ut for lenge siden.Det blir mange skuffer og ingen overskap og hvitt. Ja, jeg vet. Det har vi sett mange steder. Aller helst ville jeg hatt et grått kjøkken, men det fantes ikke i Marbodal sitt sortement. Men hvitt er fint. Og hvis jeg klarer å balansere stramheten i kjøkkeninnredningene mot personlige elementer og den brune tømmerveggen, så tror jeg at jeg skal kunne sette mitt eget preg på kjøkkenet til slutt allikevel. 

I disse tider står valgene på hvordan stikkontaktene skal se ut, og hvilket gulv vi skal satse på. I hvertfall er det skummelt å velge gulv. Det er jo ikke noe jeg bare skifter ut senere, sånn i en håndvending. Eller vel, alt kan jo males, he he. 

Jeg er så fornøyd med fliseveggen min. Det er hvite metrofliser med fasett.  Disse hadde jeg bestemt meg for for veldig lenge siden. Men etterhvert som jeg så de dukket opp mange steder, både på nettet og i interiørbladene, så ble jeg i tvil om jeg ville ha dem allikevel. Jeg søkte rundt etter alternativer, men kom hele tiden tilbake til akkurat disse. First love liksom. Og jeg bestemte meg for at disse skulle vi ha på kjøkkenet, selv om mange andre også har dem. Det viktigste er jo at man velger noe man liker selv og som man kan like i mange, mange år framover. Dessuten så er jeg fornøyd med at vi valgte hvit fugemasse mellom flisene. Det gir et rent og helhetlig uttrykk.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt lei av å ha "kjøkken" på låven. Selv om vi har det veldig fint der oppe, så er det litt travelt å gå i skyttel over tunet. Det er litt trekkfullt der oppe kan du si, og en del mygg og sånn. Og denne sommeren har (til nå) ikke vært så varm her, og nå begynner det å bli litt kjølig å spise måltider der oppe. Men uansett, jeg tror det har vært verdt det. For snart kan vi flytte måltidene inne igjen, og sitte ved bord i nytt kjøkken. Jeg må bare finne ut hvordan kjøkkenbordet skal bli. Jeg skal tegne det og min kjære svigerfar har ymtet bortpå at han kanskje kan snekre det.

Sakte med sikkert blir kjøkkenet formet. Dag for dag. Jeg gleder meg som en unge i godteributikken til jeg kan møblere og dekorere. Det blir gøy å skulle innrede i dette rommet som har så store kontraster mellom gammelt og nytt. Ønsk meg lykke til med det. ;)

Fjøl og stol

Lykken er ei trefjøl.

Et skjærebrett, serveringsbrett, 

kunst eller brukskunst. 

Fjellby, takk for at du lager så fine fjøler. 

Og enda en liten sneak peak på "Black Beauty".

Dette er stolen dere sikkert kommer til å se flere ganger på bloggen i framtiden. Tro meg!

DSW

I dag snakker jeg Interiør med stor I. Vel det vil si, Stol med stor S. 

For denne har jeg ønsket meg lenge. 

Ja, jeg vet. Mange, mange har disse stolene. 

Og kanskje derfor har jeg siklet på den siden evigheter. 

Mannen min har nok blitt svett i ørene av Eames-snakket mitt, stakkars. 

Han måtte til slutt gi etter for presset.
Aldri godt å vite hva kona hans kunne finne på å utvikle av abstinenser...

Så da det kom en versjon med svart skall og svartlakkerte bein, så fikk jeg min kjære mann til å bestille for meg. Etter masse overtalelse og bestikkelse av ulik art, selvfølgelig. ;)

Me likes a lot!

 

Mobilbilde. Instagram: anmagrittmoen